|
|
|
|
GREAT BARRIER REEF - del to 22 juni - 3 august 2000 |
|
|
I vår første beretning fra barriere revet kunne vi fortelle om kalde regnfylte dager. Denne gangen kan vi berette om dager som igjen ble fylt av sol, koralløyer og småhai i skjønn forening. Alt ispedd en kold bajer ved dagens ende, delfiner rundt baugen og den alltid essensielle svenske marinbiologinnen.
Vi ble i Townsville i en uke før vi satt til havs igjen. Her fikk vi med oss den olympiske fakkel som spaserte forbi båten, og vi installerte nye batterier ombord da de gamle var kokt i stykker av landstrømladeren vår som viste seg å være ment for 24V anlegg noe våre 12V batterier ikke syntes var så morsomt. 30 juni dro vi fra byen ut til Magnetic Island hvor vi igjen fikk badet og slengt oss på stranden mens pikene spradet langlemmede og fagre forbi oss. Selvfølgelig var det nordmenn her også. Iselin fra Arendal bekreftet byens posisjon som norges vakreste sted der hun dukket opp bak båten mens Tom fra Drammen hadde tatt med seg datteren på backpackingtur i tre måneder. Vi ble på Magnetic i tre dager før vi satt opp mot Cairns. Vi dro via Orpheus Island, Hinchbrook Channel og Dunk Island oppover kysten før vi ankom Cairns etter fire dager. Cairns er en TURISTBY som setter alle kluter til for å dekke behovene til de suvernirkåte, spillegale eller ellers forvirrede turistene som her ikke får se en bit av et regulært Australsk samfunn. Men folk ser ut til å like det like fullt da veien ut til fantastiske rev og øyer er kun en kort båtreise unna i en av de mange hurtiggående katamaranene som pendler frem og tilbake. Vi holder oss i området rundt Cairns i ni dager og besøker Green Island og Fitzroy hvor vannet er krystallklart og vi blir vist restene av en viss hr Olsen som ble tatt av en krokodille og nå bare eksisterer på ett fotografi som noen benpiper som stikker opp fra en liten pappeske. Passe seg må en.
Oppover kysten besøker vi nydelige koralløyer som Low Island og Hope Island provianterer i Port Douglas og tar egentlig livet med stor ro da vi har god tid og været er strålende. Vi ankommer Cooktown 20 juli, en by som oser av sin plass i Australias historie og får her oppleve Australia på sitt mest originale. I juni 1770 gikk kaptein James Cook med sitt skip Endeavour på grunn på et korallrev mens han prøvde å navigere seg gjennom barriere revet. Med mye slit og strev klarte han å buksere skuta opp en elv på fastlandet og legge den på noen sandbanker hvor den lå i 48 dager mens skuta ble reparert. Elva ble hetende Endeavour River og stedet Cooktown. Dette var første gang Europeere hadde gått i land i Australia og første gang ett møte mellom dem og Aboriginerne fant sted. Her ble kenguruen sett for første gang og man påstår at hvis ikke elva var blitt funnet så ville båten gått ned, England ikke fått sine kunnskaper om det nye kontinentet og Franskmenne kolonisert først med den følge at vi igjen hadde fått bruk for vår franske ordbok. Det bor kun 5000 sjeler i Cooktown nå etter at gullgraverne har sluttet å komme, og byen som ligger isolert til nås best via småfly, båt eller en av de mange kraftige firehjulstrekkerne som var stillt opp utenfor byens pub. Ett lite samfunn fullt av cowboyer, krokodillefangere og den mest eksentriske skare mennesker man kan tenke seg. Her bor også den mest upassende tatoverte mannen på jorden som blandt de lokale innfødte sitter på puben med ett hakekors tatovert på nesetuppen. Nesenazien kalte vi ham - skjenn skulle han hatt, men han så litt ustabil ut så vi bestillte en ny øl isteden. Vi var heldige nok til å få med oss det årlige Derbyet i området også og spaserte bort til veddeløpsbanen hvor innbyggerne hadde fått på seg finstasen og de lokale rancheierne knivet om hvem som hadde den hurtigste hingsten. Fra Cooktown dro vi direkte opp til Australias kanskje vakreste øy - Lizard Island. Som så meget annet ble også denne øya først oppdaget av den tidligere nevnte Cook og det var fra øyas topp han identifiserte kanalen som tok ham gjennom revet og ut på det åpne hav igjen. Vi legger oss her i en krystallklar lagune sammen med fire fem andre seilere og ankrer opp på 4 meters dyp foran Australias dyreste resort. 8000 kroner natta koster det å oppleve det samme som S/Y OSOSO opplever gratis.
Ett fantastisk liv i havet gjør at det ligger en forskningsstasjon på øya for marinbiologer, og tror dere ikke vi dumper borti ett par svenske stipendiatpiker med en kledelig Skånedialekt den dagen vi bestiger øyas høyeste topp. Forskningssjefen er 40 år dagen etter og vi blir invitert med og feirer begivenheten behørig sammen med ett tredvetalls med fiske- og korallvenner. Vi skårer selvfølgelig høyt på vår sørlandske charme og overtaler i løper av kvelden de skånske piker til å bli med på skandinavisk nakenbading på en månelys strand. Men som den sabotøren unge Nesheim er så får det det hele ett tragisk endeligt. Der vi løper som vårkåte kyr ned mot paradis blir vår idyll plutselig brutt av skrik fra Trondemann. Han har greid å bli bitt av en slange og med det fått all kvinnelig oppmerksomhet rettet mot seg. Forskningssjefen med frue blir tilkalt og med en god bursdagspromille renser og forbinder og bandasjerer de den unge tapre som har ødelagt all moroa. Vi blir så kjørt til andre siden av øya hvor båten vår ligger for der å lengselsfylt drømme om hva som kunne blitt. Akk, akk, akk. (Slangen viste seg å ikke være giftig).
Etter å ha sagt farvel til Lizard Island setter vi ut på vår siste seilas langs Australias østkyst og beveger oss opp mot Cape York, Torresstredet og ett nytt hav. Lizard Island er det siste vi ser av sivilisasjon før vi 350 mil senere runder nordhornet. Det blir en reise langs ett øde og værbitt landskap hvor man ser stadige buskbranner i horisonten og som alltid ligger innhyllet i en tynn dis som reduserer sikten (ett eller annet fenomen som vi aldri helt forsto). Det eneste selskapet vi får på turen er av flåten med reketrålere som sveiper kysten fra nord til syd og tilbake igjen og som lyser opp nattemørket med sine enorme flomlys på akterdekket. Vi føler oss lenger borte fra alt og alle mer en noen gang på turen.
Thursday Island markerer enden på vår reise langs det store barriere revet og det er med en ny horisont i blikket vi forlater Korallhavet og entrer Arafurahavet. Turen opp langs Australias store underverk - the Great Barrier Reef - har gitt oss mange fine opplevelser og den spesielle Australske kulturen i Queensland, med en blanding av ekte forvirrede Australiere og enorme turismaskiner har moret og forvirret oss også. |
|
|
|
|
