|
|
|
|
SEILASER 'DOWN UNDER' cairns til darwin / 3 juli - 8 august 2000 |
|
|
Klokken er tre på natten, det blåser liten kuling fra sydøst og farvannet er overstrødd med korallrev, rektrålere og tankbåter. Vi har ett lite rev i storseilet, full genoa og gjør gode åtte knop mens GPSen geleider oss gjennom djevelens labyrint 100 mil før Torres-stredet. Månen er nede og stjernene skjult bak stratocumulus skyer fyllt med sporadiske regnskyll. Det er mørkt som graven og plutselig vender de eneste lysene vi har sett nitti grader styrbord for å unngå å kollidere med oss! Skingrende stemmer på VHFen lurer på hvem disse crazy norwegians er som leker kylling med en 50.000-tonners tankbåt. Lysene vi trodde var et oppankret muddringsfartøy viser seg å være en dyptgående tanker som måtte vike for ikke å rende oss i senk. Tankeren tapte kyllingleken. Vi var 100 meter fra nærkontakt av 3. grad. Mom I'm alive! Vi har nå seilt 1400 mil (drøye 2500km) i de Australske farvann og har her opplevd våre mest dramatiske og raskeste seilaser. Vi har fulgt i Kaptein Cooks kjølvann, mistet styringen og gått på sandbanker tre ganger. Vi har seilt fra ett verdenshav til ett annet mens vi surfet sammen med delfiner i 12 knops fart i morgengryen. Vi har drevet ut fra Thursday Island i 14 knop med motoren kun på tomgang og seilt i 4 knop kun på riggen opp mot Flinders Group. Lettbåten har vi mistet to ganger, men fått levert tilbake av andre seilere som har sett den drivende på havet. Vår siste seilas i Australia ble de 750 milene vi nå har tilbakelagt til Darwin. Fem dager tok det i nydelig vær over Carpentariagulfen og gjennom Arafurahavet før vi entret verdens krokodillehovedstad - vårt siste stoppested før det indiske hav.
Styringen mistet vi i skumringen 5. juli da vi for fulle seil stevnet inn mot Cairns. En splint i navet mellom ratt og rorstamme fallt ut og en lettere kaotisk tilstand ombord kom raskt under kontroll etter at vi fikk opp nødroret og kunne styre skuta med rorkult. Problemet ble fikset dagen etter og splinten fisket opp fra sitt gjemmested med ett hjemmelagd verktøy satt sammen av fiskestang og tyggis! Tidevannet langs nordøst kysten av Australia varierte med omtrent 3 meter fra høyvann til lavvann og vi klarte å treffe lavvannstiden uten untak hver eneste gang vi skulle legge til på en øy. Dette medførte at vi sikret oss mot å bli senket ned til bunnen etter et eventuelt høyvann og at vi lettere kunne se korallrevene der de skvulpet i vannflaten mens vi navigerte inn mot et ankringssted, men også at vi klarte å gå på grunn på sandbanker tre ganger. Det var med hell at vi alle gangene klarte å bakke alle våre 13 tonn ut av problemene med vår elskede motor. Det er med hjertet i halsen man står og vipper på kjølen mens man er strandet til havs på en øde øy og ber til gud om at 50 hestekrefter er nok til å få madammen ut av problemene. Ingen skade skjedd, litt nytt bunnstoff under kjølen i Darwin og vi seiler videre. På hele vår ferd fra Cairns til Cape York på Australias nordligste punkt har vi hatt all den vinden vi har kunnet ønske oss. En konstant syd-østlig passatvind som har blåst mellom frisk bris og sterk kuling har feid oss nordover mot Torres stredet og takket være bølgebrytningen fra barriere revet har vi alltid hatt relativt flatt vann å seile på. Dette har medført at vi har kunnet seile på lens og slør i mellom 7 og 9 knops fart mellom alle våre bestemmelsessteder og fått oppleve virkelig flotte fartsfyllte seilaser ombord i en båt som har trivdes i sine omgivelser. Fartsrekord for seil satt vi 30 mil fra Cape York da vi seilte på lens gjennom en smal renne i revet. Tre firemetersbølger brakk på rekke og rad i hekken vår og, i tillegg til å fylle cocpiten vår med vann, sendte de oss surfende fremover i over 12 knops fart mot soloppgangen. Ut fra Thursday Island, hvor tidevannsforskjellen fra to forskjellige hav skaper ekstreme strømforhold, fosset S/Y OSOSO frem i 14 knops fart på motoren i en medstrøm på 9 knop. Den siste rekorden satt vi etter Melville Island hvor vi noterte 4 knops fart på riggen i en god kuling mens seil og motor fikk hvile en stakket stund.
Vi gjør nå de siste forberedelser til våre eventyr på det indiske hav. Her venter lange raske seilaser behagelig avbrutt av paradisøyer som Cocos Keeling, Mauritius og Reunion. Sør-Afrika forventer vi å ankomme i begynnelsen av november, men det er ett annet eventyr. |
|
|
|
|
