|
|
|
|
ASHMORE REEF 18 - 23 august 2000 |
|
|
På nattestid blir vi angrepet av klynger med delfiner som styrer rett mot oss og kommer med betryggende prustelyder. I det sterke morildlyset i havet ses delfinene enda bedre om natten enn om dagen og dere smekre kropper lyses opp der de farer frem og tilbake foran baugen og vi tenker alle at vi i det neste liv vil bli delfiner. Vi må bare se å få plukket opp masse god karma på veien.
Ut og inn - ut og inn Min kjærlighetssaldo går
opp og ned Ett hull det er i min ringe
binge Jeg trenger en kvinne med
god kronasje Akk, hvor er du min kjære
mø? E.A.
Ca. 500 nm ut på ferden dukker Ashmore Reef opp av havet, et lite rev som ligger helt på kanten av den Australsk-Indonesiske kontinentalsokkelen og hvor bunnen stuper ned til 5-6000 meters dyp like utenfor revkanten. Ashmore Reef består av tre små sandøyer som stikker opp av vannflaten og er et biologisk paradis og tilholdsted for 750 forskjellige fiskearter (mot 660 i hele Korallhavet som innbefatter Great Barrier Reef). Havslangene her er blant de giftigste i verden og garanterer en rask død ved nærkontakt. De angriper ikke mennesker uten at de blir provosert, men er svært nysgjerrige og man kan risikere at de kveiler seg rundt armen eller prøver å komme seg inn i dykkermasken når man er uten og svømmer. Sikten i vannet er 20 m og fire døgn fra Darwin kan vi kaste anker for en stakket stund i ett nytt paradis.
Det første vi ser i det fjerne er røyksøyle fra et skip i brann. Det viser seg å være "Customs" som er på ferde. De er fast stasjonert her ute i havet for å ta de ulovlige innvandrerne fra Indonesia som vil søke lykken i Australia. De har nettopp stoppet et fartøy med 70 mennesker ombord og tatt dem i arrest og iverksetter standard prosedyre som er ildsetting av fartøy Heldigvis har Ososo papirene i orden og "Customs" viser oss noe bedre service enn de uheldige innvandrerne og geileder oss gjennom skogen av korallhoder inn til ankerplass. Etter noen formelle rutinespørsmål er "Customs" egentlig mest interessert i å møtes senere til en pils ombord, noe vi selvsagt ikke ønsker å nekte dem ettersom man alltid bør være høflig og ydmyk mot mektige tjenestemenn. Ved ankringsplassen bryter røstene fra Trolldans og Impetus stillheten på VHF radioen. Vi trodde vi kom til ødeland men havner igjen i godt norsk selskap og ender opp som tredje norske båt ved denne miniøyen 100 nm fra Indonesia. En stund lurte vi på om vi skulle anektere Ashmore Reef i kong Haralds navn da vi tydeligvis var en nasjonalitet i flertall på stedet, men fant ut at Australierne så ut til å ha kontrollen. Pikene på Trolldans hadde sjarmert tollerne såpass mye at øvrigheten hadde tatt skittentøysvasken for dem og endte opp med å selge tax-free sigaretter fra Australia til Australske tollere! Vi bader og koser oss på Ashmore og håper på bedre vind de siste 1000 milene mot Christmas Island.
|
|
|
|
|
Vi forlater Darwin på formiddagen Fredag 18. august. Konsul Arne Furre påser at vi kommer oss vel avgårde og gir oss litt Kavli flatbrød og Stabburet leverpostei til overfarten. Tax-free varene blir levert ombord og tollerne klarerer båten for avgang. Vi forlater vemodig Australia etter 85 begivenhetsrike døgn og setter kursen mot Christmas Island 1500 nm ute i det indiske hav. Ferden begynner med flere døgn med vindstille hvor mekaniske hestekrefter bringer vårt skip fremover næret av en stadig synkende dieselreserve. På et ocean fritt for brusninger og bølgeskvulp fordrives tiden med fremtidsvyer og arkitetekt konkurranser hvor mannskapet bryner sin kreativitet og sitt intellekt mot hverandre. Andre dager er det lyrikk konkurranser med fremførelser fyllt av innlevelse og ånd.
Vi duver og driver og ånder og lever og koser oss glugg i hjel.
