|
|
|
|
KORALLHAVET new caledonia til australia / 19 - 26 mai 2000 |
|
|
En fredag formiddag får vi plutselig nok av Noumea og Ny Caledonia og bestemmer oss for å sette seil mot Korallhavet, Australia og Great Barrier Reef. Vi er lystne på å se havet igjen og får etter late dager i båthavna en fornyet energi som gjør båten sjøklar på rekordtid. Vi provianterer, gjør de siste sjekker på utstyret, analyserer værmeldinger og fyller diesel mens nye blad graves opp fra den anseelige bunken med kart som ligger bortgjemt i skott i forpiggen. Klokken syttenhundre er vi klare og i følge våre beregninger skal vi klare å komme ut fra barriere revet rundt Ny Caledonia før det blir mørkt. Så skjer selvfølgelig ikke (noe med sommertid eller noe sånt), men takket være franskmennenes forkjærlighet for fyrlykter og ledelys kan vi navigere oss trygt ut mot havet i bekmørket timen før månen igjen dukker opp og speiler seg i våre forventningsfyllte øyne. Vi er igjen fri og overlatt til oss selv med ett nytt kontinent og nye eventyr foran oss.
Vi bestemmer oss for å ankomme Australia via byen McCain. GPSen vår beregner kursen til 262 grader på kompasset og forteller oss at avstand til målet er 977 nautiske mil (ca. 1800 km). Vi har beregnet turen til å vare i åtte dager og er litt forvirret etter den raske avgangen. Det blåser stødig 25 knops vind fra sydøst med en passatvind litt kraftigere en vanlig. Vi er fornøyde, sprir genoaen og legger oss på slør. Vaktplanen er lagt og frivakta går ned for å hvile sine fire timer frem til plikten (og gleden) bak rattet kaller. Dagene forløper uten den store dramatikken. En god bør gjør at vi snitter mer en de beregnede 120 milene pr. dag og vi øyner en litt tidligere ankomst. Det er hard kniving om hvilken vakt som legger flest mil bak seg. Den offisielle rekorden blir 37 mil på firetimeren (etter endel krangling om man skal regne utseilt distanse eller distanse vunnet mot målet). Dag tre logger vi 185 mil på 24 timer. Imens forsker Thomas på hvor mange uortodokse ingredienser man kan putte i en brøddeig uten at den mister sin definisjonen som brød. Rosin og havregrynsbrødet slår an - en instant slager blandt et kresent mannskap.
Dag fire gryr og frivakta sløver nedenunder frem til Per Torjus roper fra cockpiten at det er hval i komminga. Som gode nordmenn er vi straks på hugget, finner frem harpunen og haster på dekk - mord i blikket. Og der hundre meter foran båten, på direkte kollisjonskurs med S/Y OSOSO dukker vår første hval frem. Vi står fascinerte og ser på havets majestet som med en rolig eleganse svømmer sydover prustende gjennom sitt blåsehull på toppen. Vi nyter synet så mye at vi glemmer kollisjonskurs- problematikken helt til Arne kommenterer at tyve tonn hval ti meter foran baugen kanskje er verdt å styre unna. Med lettere panikk i blikket får vi lagt skuta hardt styrbord og passerer hvalen med en klaring som tilkjennegir at hvalen ikke gurgler med fluor skal man dømme etter ånden. Kameraet tar også sin tid før det finner det for godt å være til stede på dekk og resultatet blir en heller lite imponerende bildeserie.
Neste morgen er det
delfinenes tur til å svømme om kapp med baugen vår. En heller god
måte å starte dagen på. Delfinobservasjon med tærne duppende mot
blåsorte formel1 svømmere mens solen reiser seg på himmelen. Vi
seiler stolte i åtte knop, men delfinene bare leker of ler av oss før de
går lei og forsvinner mellom bølgedalene. Artige folk de derre. Håper
å se dem igjen. Vi passerer
Chesterfield revene hundre mil syd og Arne logger med ekkoloddet en grunne
på ni meter som ikke står på draftet - OSOSO har gjort sin første
oppdagelse! Vi er elleville! Kongens fortjenestemedalje i gull,
bynøkkelen og CNN venter! Hva skal grunna hete? Arnie Reef, OSOSO shoals
eller Norwegian mountain? Fame here we come!
Den femte dagen nærmer vi oss barriere revet, litt over en dag til landkjenning. Belønningen for dagene i havet er stor. Fra endeløs horisont til å rope 'land' mot en fremmed kyst. Atter skinner solen idet vi tar et nytt land og denne gangen også ett nytt kontinent i øyesyn. Radioen tar inn Australia og vi smiler mens radiomannen sier "g'day, it's a nice day to put the shrimps on the barbie, mate!". Turen tok seks og en halv dag. |
|
|
|
|
