TJIBAOU KULTURSENTER              Noumea, Ny Caledonia - 15 mai 2000


OPP
1 Ankomst Tonga
2 Syklonen Mona
3 Vava'u
4 Til havs mot Fiji
5 Suva og Vuda Point
6 Den store grisejakten
7 Malolo Lailai
8 New Caledonia
9 Tjibao
10 -17 mai
11 Korallhavet
12 GB Reef -del en
13 Rideturen
14 Seilas 'down under'
15 GB Reef -del to
16 Gjester ombord
17 Ashmore Reef
18 Christmas Island
19 Cocos Keeling
20 det Indiske hav
21 Mauritius til Afrika
22 Ososo på safari
23 Durban til Håbet
24 Jul i Cape Town
25 St Helena
26 Sydatlanteren
27 Ekvator og karneval
28 Karibbien - del 1
29 Karibbien - del 2
30 Veien til Azorene
31 Irland og Skottland
32 Ved veis ende
Hvorfor
Genesis og litt til
OSOSO_WORLD

 

 



Renzo Pianos kultursenter er utvilsomt New Caledonias mest spennende nye prosjekt. Det stod ferdig i 1998 og ble reist til minne om frihetsforkjemperen Jean Marie Tjibaou, hvis navn senteret bærer i dag. Det fremstår som en feiring av den rike Kanakkulturen, og dens vilje til å fortsette inn i fremtiden, men desverre også som et kostbart fransk forsøk på å tie Kanakenes uavhengighetskamp. 


Bygget som er plassert 10 kilometer utenfor Ny Caledonias hovedstad, Noumea, i Baie de Tina, er gjennomført med kanakenes forhold til til jorden og planteliv i tankene. Det harmoniserer moderne arkitektur med dyptgående referanser til den lokale kulturen. Resultatet er slående i sin refleksjon av Kanak filosofi, og dets forhold til miljøet.



Senteret legger beslag på omtrent 8 hektar land og består av ti "hytter", hvorav den høyeste er 28m, som igjen utgjør 3 "landsbyer". Den bærende konstruksjonen i "hyttene" er laget av laminert afrikansk hardved og galvaniserte strekkstag som skal være sterke nok til å motstå en syklon. De er alle plassert med "ryggen" til den fremherskende vindretningen som blir benyttet til å naturlig ventilere "hyttene". "Ryggen er utformet på en slik måte at turbulens oppstår på baksiden når vinden passerer.



De første tre "hyttene": Bwinaado, Jinu og Kanake er tilegnet Kanak og Oseanisk kultur. "Hytte" nummer fire huser en kafe, mens fem og seks utgjør et media bibliotek. Nummer syv og åtte er ytterligere utstilningsrom, mens nummer ni er tilegnet konferranser. Den siste er utformet som et klasserom for besøkende skoleklasser.

"Landsbyene" ligger organisert som perler på en snor langs en buet korridor som er overdekket, men samtidig åpen til elementene. Denne forbindelsen kan leses som livslinjen og forbindelsen mellom "de tradisjonelle hyttene" på den ene siden 
og den pragmatisk "moderne" administrasjonsdelen på en andre siden.

Senteret fungerer som et samlingsted for Kanakkulturen ved å tilby utstillingslokaler, verksteder for billedhuggere og kunstnere, konserter, foredrag og en avdeling for forskning og publisering; et slags "nasjonalarkiv" for Kanakene. Ved første øyekast kan det arkitektoniske utrykket virke noe overdrevet, og fremstå som en gigantisk egotrip for arkitekten. De store "hyttene"  kan virke  som en noe overdrevet kobling av "high-tec og "low-tec" med sine hundrevis av små stag og spesialproduserte koblingspunkt. Visuelt er de slående og gir bygget en imponerende profil i landskapet, men det er først inne i hyttene man opplever konstruksjonenes virkelige nytte. Rommene, som må sies å være noe enkle i forhold til deres kompliserte ytre, har alle en behagelig bris, uten hjelp av vifter eller annet mekanisk utstyr. Bygget er naturlig ventilert ved hjelp av de fremherskende vindene i fra syd-øst ved hjelp av den øverste halvparten av disse vakkert utformede "hyttene".

Arkitektene i gruppen var meget imponerte over bygget ved dets enkle organisering og benyttelse av naturlig ventilasjon og lys. Det gir mange ledetråder for en arkitektur vel forplantet i lokale tradisjoner og identitetskapning, med et moderne formspråk. Den utstrakte bruken av naturlig ventilasjon og belysning gir også et håp for fremtiden, med tanke på våre hjemlige byggeindustri hvor energislukere med dårlig inneklima er dagens norm. De tre andre i følget etterlyste litt mere innhold i form av utstillinger og stillte spørsmål ved de kompliserte formene. Økonomen i blandt oss hadde ingen forståelse for å bruke slike summer på noe som tross alt så ut som en "overdimensjonert skigard".

Resten av dagen ble benyttet til  høylytte diskusjoner i mellom arkitektene og resten av besetningen, og om ikke man kunne enes hadde i hvert fall bygget mere en engasjert fag- og lekfolk. 

Bravo' Piano!


OPP ] 1 Ankomst Tonga ] 2 Syklonen Mona ] 3 Vava'u ] 4 Til havs mot Fiji ] 5 Suva og Vuda Point ] 6 Den store grisejakten ] 7 Malolo Lailai ] 8 New Caledonia ] [ 9 Tjibao ] 10 -17 mai ] 11 Korallhavet ] 12 GB Reef -del en ] 13 Rideturen ] 14 Seilas 'down under' ] 15 GB Reef -del to ] 16 Gjester ombord ] 17 Ashmore Reef ] 18 Christmas Island ] 19 Cocos Keeling ] 20 det Indiske hav ] 21 Mauritius til Afrika ] 22 Ososo på safari ] 23 Durban til Håbet ] 24 Jul i Cape Town ] 25 St Helena ] 26 Sydatlanteren ] 27 Ekvator og karneval ] 28 Karibbien - del 1 ] 29 Karibbien - del 2 ] 30 Veien til Azorene ] 31 Irland og Skottland ] 32 Ved veis ende ] Hvorfor ] Genesis og litt til ] OSOSO_WORLD ]