|
|
|
|
TJIBAOU KULTURSENTER Noumea, Ny Caledonia - 15 mai 2000 |
|
|
Bygget som er plassert 10 kilometer utenfor Ny Caledonias hovedstad, Noumea, i Baie de Tina, er gjennomført med kanakenes forhold til til jorden og planteliv i tankene. Det harmoniserer moderne arkitektur med dyptgående referanser til den lokale kulturen. Resultatet er slående i sin refleksjon av Kanak filosofi, og dets forhold til miljøet.
Senteret fungerer som et samlingsted for Kanakkulturen ved å tilby utstillingslokaler, verksteder for billedhuggere og kunstnere, konserter, foredrag og en avdeling for forskning og publisering; et slags "nasjonalarkiv" for Kanakene. Ved første øyekast kan det arkitektoniske utrykket virke noe overdrevet, og fremstå som en gigantisk egotrip for arkitekten. De store "hyttene" kan virke som en noe overdrevet kobling av "high-tec og "low-tec" med sine hundrevis av små stag og spesialproduserte koblingspunkt. Visuelt er de slående og gir bygget en imponerende profil i landskapet, men det er først inne i hyttene man opplever konstruksjonenes virkelige nytte. Rommene, som må sies å være noe enkle i forhold til deres kompliserte ytre, har alle en behagelig bris, uten hjelp av vifter eller annet mekanisk utstyr. Bygget er naturlig ventilert ved hjelp av de fremherskende vindene i fra syd-øst ved hjelp av den øverste halvparten av disse vakkert utformede "hyttene".
Arkitektene i gruppen var meget imponerte over bygget ved dets enkle organisering og benyttelse av naturlig ventilasjon og lys. Det gir mange ledetråder for en arkitektur vel forplantet i lokale tradisjoner og identitetskapning, med et moderne formspråk. Den utstrakte bruken av naturlig ventilasjon og belysning gir også et håp for fremtiden, med tanke på våre hjemlige byggeindustri hvor energislukere med dårlig inneklima er dagens norm. De tre andre i følget etterlyste litt mere innhold i form av utstillinger og stillte spørsmål ved de kompliserte formene. Økonomen i blandt oss hadde ingen forståelse for å bruke slike summer på noe som tross alt så ut som en "overdimensjonert skigard". Resten av dagen ble benyttet til høylytte diskusjoner i mellom arkitektene og resten av besetningen, og om ikke man kunne enes hadde i hvert fall bygget mere en engasjert fag- og lekfolk. Bravo' Piano! |
|
|
|
|
